Under fotball-VM har vi fått fenomenet “hydration breaks” der spillerne får ekstra pauser for å kunne prestere i varmen. Hva med oss som driver med krisehåndtering?
Vi trener ofte korte, intense scenarioer. Men virkeligheten er ofte en helt annen – hendelser som varer i dager og uker. Da holder det ikke å være rask og presis – du må også ha utholdenhet.
Har du lagt inn “hydration breaks” i din beredskap?
Vi trener sprint – men må prestere maraton
I mange virksomheter øver vi på korte, komprimerte scenarioer. Men når krisen først treffer, ser virkeligheten ofte helt annerledes ut:
- Hendelser varer i dager – noen ganger uker
- Nøkkelpersoner står i kontinuerlig belastning
- Beslutningene blir vanskeligere etter hvert som tiden går
Det er her utholdenhet blir avgjørende. Og det er her mange beredskapsplaner ikke strekker til.
En god krisestab er enkel – og robust
Effektiv krisehåndtering handler ikke om store rom eller kompliserte strukturer. Det handler om å organisere seg slik at man kan ta gode beslutninger – også under press.
En velfungerende krisestab kjennetegnes av:
- Tydelige roller og ansvar
- En leder som fasiliterer, ikke detaljstyrer
- Strukturert informasjonsflyt
- Felles situasjonsforståelse
Dette gir kontroll i starten av en krise. Men det er ikke nok i seg selv. Du må også organisere for utholdenhet. Erfaring fra reelle hendelser forteller oss at mange virksomheter undervurderer hvor krevende det er å stå i en krise over tid og hvor viktig det er å sørge for at medarbeiderne i krisestaben får nødvendige pauser, hvile, mat og drikke. Hvis ikke, vil det få konsekvenser:
- Trøtte mennesker tar dårligere beslutninger
- Informasjon faller mellom stolene
- Belastningen blir skjevt fordelt på nøkkelpersoner
- Tempoet synker – akkurat når det trengs mest
Så “hydration breaks” er minst like viktig i krisehåndtering som i fotballen.
Hva betyr “hydration breaks” i praksis?
Å bygge utholdenhet inn i krisehåndteringen handler om bevisste valg:
- Planlagte pauser: Pauser må være en del av planen – ikke noe man “tar seg tid til” hvis det passer.
- Rotasjon av mannskap: Ingen skal stå i kritiske roller for lenge uten avløsning.
- Tydelige overleveringer: Når nye ressurser tar over, må de raskt forstå:
Hva har skjedd?
Hva pågår nå?
Hva er neste steg? - Løpende loggføring: Alt av tiltak, beslutninger og status må dokumenteres fortløpende.
Dette er selve grunnmuren for å få sømløse skift og kontinuitet.
Struktur + utholdenhet = effektiv krisehåndtering
Mange virksomheter har struktur. Noen har gode verktøy. De beste organisasjonene har også forstått krisehåndtering handler ikke bare om å reagere raskt. Det handler om å opprettholde kvalitet over tid.
Akkurat som i toppidrett.
Et enkelt spørsmål til slutt: Når du ser på din egen beredskap: Har dere faktisk lagt inn “hydration breaks”?
Vil du lære mer om hvordan du kan styrke krisehåndteringen i din virksomhet – både i oppstart og over tid?
Se webinaret: Innføring i effektiv kriseledelse
Bjørn H Stuedal
Bjørn H Stuedal er Senior Marketing Manager i F24 Nordics. Han har mer enn 25 års erfaring som rådgiver innen beredskap og krisekommunikasjon for offentlige og private virksomheter i Norge og Europa, i tillegg til 7 års erfaring som journalist. Stuedal har vært med på å designe løsninger for digital krisehåndtering helt fra slutten av 1990-tallet og har ledet implementeringen av slike løsninger for en rekke både nasjonale og internasjonale aktører. Han har utdanning innen markedskommunikasjon og PR fra BI Master of Management, samt innen Sosiale medier fra NTNU og innen Kunstig Intelligens fra Høgskolen i Østfold.
