Leirskredet i Gjerdrum
Øvre Romerike brann og redning IKS er et heleid interkommunalt selskap for kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. De seks kommunene på Øvre Romerike utgjør en helhetlig brannvernregion med et areal på over 2.000 kvadratkilometer og mer enn 100.000 innbyggere. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Jessheim, 10 minutters kjøretur fra Oslo Lufthavn. Natten til 30. desember 2020 rykket de ut til det som skulle vise seg å være et av de største kvikkleireskredene vi har hatt i Norge.
Oppdrag: Redde liv så effektivt og raskt som mulig
Onsdag 30. desember 2020, klokken 3:56:45 gikk strømmen i tettstedet Ask i Gjerdrum kommune, da en høyspentlinje ble revet over. Det var starten på et 200 000 kvadratmeter stort kvikkleireskred som tok med seg flere bolighus. Klokka var 04.14 da katastrofealarmen gikk på brannstasjonen.
Synne Aspaas fungerte under hendelsen som NK stabbsjef i Øvre Romerike Brann og Redning (ØRB) og fikk oppgaven med å lede det omfattende redningsarbeidet.
– Når vi mottar en slik melding er det mange tanker og refleksjoner som må bearbeides raskt. Det er mange usikkerhetsmomenter i en så tidlig fase, det opplevdes som kaos og vi var helt klart i et informasjonsvakuum. Da er det viktig å gjøre kaosfasen så kort som mulig. Det handler om å skaffe seg så rask oversikt som mulig over situasjonen. Hva står vi ovenfor, hvordan håndtere det, ressurssituasjonen, hvilke type ressurser er det behov for, hvilken ledelsesstruktur og hvordan organisere det?
Målet var tydelig; Redde liv så effektivt og raskt som mulig.
Omfattende redningsinnsats
– Det ble reddet mange menneskeliv i den akutte, livreddende fasen, der innsatspersonellet også måtte forholde seg til betydelig risiko, forteller Aspås.
Mer enn 1000 mennesker ble evakuert fra sine boliger, gjennom meget god samhandling mellom nødetater og frivillige. Samtidig reddet helikoptre ut flere personer fra skredet.
– Brannmannskapene gikk fra hus til hus. Ruter ble knust og dører brutt opp. Mennesker, som ofte sov, ble brått vekket og dratt ut av sine hus. Den første fasen av redningsarbeidet var mest intens, og arbeidsforholdene var ekstremt krevende. Risikoen var skyhøy og mange av innbyggerne som skulle reddes ut var eldre og trengte hjelp.
En så stor og omfattende redningsaksjon krever langt mer ressurser enn det et lokalt brannvesen rår over. ØRB måtte derfor få bistand fra andre redningsressurser og brannvesen.
– Det var viktig å etablere en struktur og arbeidsprosess som gav merverdi og effekt i redningsoperasjonen og understøttet innsatsleder brann som var på stedet. Vi gikk raskt over fra forsterket linjeledelse til ELS-stab ettersom dette var mer omfattende enn at det kunne håndteres av linjen, og det ble satt på funksjonsledere i de ulike funksjonene.
CIM som sentralt verktøy
ØRB benyttet CIM som det sentrale verktøyet i ledelsen av redningsinnsatsen, et arbeid som skulle strekke seg over mer enn fem døgn.
– Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper: Ansvarsprinsippet, Likhetsprinsippet, Nærhetsprinsippet og Samvirkeprinsippet. Med likhetsprinsippet i tankene, har vi valgt å bruke CIM som et helhetlig arbeidsverktøy. Dermed blir det å bruke CIM i en krisesituasjon, uproblematisk, sier Aspås.
Støttepersonell fra andre brannvesen som bistod i staben, var også trent i bruken av CIM, ettersom det er standardverktøy også for dem.
– Den største utfordringen ved en redningsaksjon som denne er å sikre rett kapasitet og nok ressurser til utholdenhet. Vi er avhengige av støtte fra andre brannvesen som kan bistå, i tillegg til andre samvirkeaktører. Vi fikk mange tilbud fra brann- og redningsvesen i Norge, men også fra utlandet som ønsket å bidra. Det er vi utrolig ydmyke og takknemlige for. På ett tidspunkt var vi 12 brannvesen som jobbet som ett, det var fantastisk å se. Men det er krevende å organisere, spesielt med all logistikken i tilknytning til bistanden, forteller hun.
– Det var også viktig å etablere en møtestruktur slik at staben evnet å sitte på best mulig situasjonsforståelse som grunnlag for planlegging og beslutninger. Den umiddelbare informasjon mottok vi fra innsatsleder på skadested, som alltid var først under statusmøtene og ga oss den siste oppdaterte. Dette, supplert med status fra de ulike samvirkeaktørene, våre representanter i redningsledelse og funksjonslederne i stab, ga oss en tilstrekkelig situasjonsforståelse for å planlegge fremover, som er en av stabens viktigste oppgaver. Vi måtte planlegge for det akutte, mellomlange og langsiktige.
ØRB benytter arbeidsflater for de ulike stabsfunksjonene, der den enkelte finner den informasjonen som er nødvendig for funksjonen. Eksempelvis hadde stabssjefen en egen arbeidsflate med en egen logg for denne funksjonen, fullstendig logg, oppgaver, tiltakskort og en oversikt over alle andre funksjoners tiltakskort.
Staben benyttet også møtemodulen til alle statusmøter, slik at deltagere umiddelbart etter møtet mottok referatet.
– Denne modulen benyttes til alle internmøter i ØRB daglig. Det er en modul som er godt kjent for de fleste i selskapet, forteller Aspås.
Varsling og After Action Review
Totalt ble det sendt 127 meldinger internt i selskapet under hendelsen. Varslingsmodulen ble benyttet til varsling av kriseledelsen, kartlegging av mannskap som skulle stille, statusoppdateringer til alle ansatte.
– Det ble også laget en egen distribusjonsliste til alle de bistandsaktørene som bistod ØRB. Dette ga oss mulighet til å sende ut informasjon til de som deltok, på tvers av organisasjoner. Mottakerdetaljer og tilbakemeldinger satte oss i stand til å kartlegge og planlegge resurser frem i tid. CIM ble også benyttet for vaktplanlegging og rullering av innsatspersonell, forteller Aspås.
Etter at den akutte redningsfasen var avsluttet 5. januar, benyttet ORB modulen Case Management for sin After Action Review (AAR).
Loggen ble også underlag for evalueringsrapporter, samt for oppfølging av økonomi og fakturering i etterkant av hendelsen.
– Bruken av CIM under denne hendelsen var effektivt og uproblematisk, mye fordi vi har valgt å bruke CIM som et helhetlig arbeidsverktøy. Dermed blir det å bruke CIM i en krisesituasjon langt enklere, sier Aspås.
«Bruken av CIM under denne hendelsen var effektivt og uproblematisk, mye fordi vi har valgt å bruke CIM som et helhetlig arbeidsverktøy»
Synne Aspås, Øvre Romerike Brann og Redning
Leirskredet i Gjerdrum
Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred som gikk i Gjerdrum natt til 30. desember 2020 og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia nær sentrum av Ask.
9 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Deler av skredet gikk i et jordbruksområde og tre gårdsbruk ble berørt da et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021. Ti mennesker omkom i skredet.
