Da tsunamien rammet Sørøst‑Asia 26. desember 2004, ble omfanget av katastrofen raskt tydelig. Over 4 000 nordmenn oppholdt seg i områdene som ble hardest rammet. I Norge ble det straks klart at beredskapen ikke var godt nok rustet for å håndtere en krise av denne typen. Mangelen på systematisk oversikt, koordinert informasjonsdeling og tydelige arbeidsprosesser gjorde det krevende å gi pårørende, media og hjelpeapparatet den støtten de trengte.
Hendelsen ble et vendepunkt. Tsunamien synliggjorde at Norge trengte et digitalt, helhetlig verktøy som kunne støtte både store og små beredskapsorganisasjoner – et system som kunne samle loggføring, varsling, oversikt og samarbeid på én plattform.
2006: CIM lanseres
På bakgrunn av erfaringene fra tsunamien tok norske myndigheter og fagmiljøer initiativ til å utarbeide et nytt krisestøtteverktøy. I 2006 ble CIM lansert. Det var opprinnelig utviklet for utenrikstjenesten, men allerede den første versjonen la grunnlaget for et system som kunne brukes langt bredere.
CIM gjorde det mulig å registrere og følge opp berørte personer, holde struktur på informasjonsstrømmen og gi ledelsen en samlet situasjonsforståelse. Løsningen ble raskt vurdert som et viktig bidrag til å styrke Norges operative evne i større hendelser.
Et nasjonalt krisestøtteverktøy
I årene etter lanseringen vokste bruken av CIM betydelig. Flere aktører innen beredskap tok i bruk systemet, og i 2009 ble CIM etablert som et nasjonalt krisestøtteverktøy gjennom en rammeavtale som omfattet departementer, statsforvaltere, kommuner og andre sentrale virksomheter.
Dette bidro til noe av det som kjennetegner norsk beredskap i dag: Et felles språk, felles arbeidsmetoder og bedre muligheter for koordinert innsats på tvers av nivåer og sektorer. At så mange aktører jobber i samme verktøy, har hatt stor betydning i flere store hendelser det siste tiåret.
Tilpasning til ulike sektorer
Etter hvert som behovene ble tydeligere, kom det egne varianter av CIM for ulike fagområder. HelseCIM ble tatt i bruk innen helseberedskap, og gjorde det mulig å koble sammen helseforetak, sykehus og smittevernapparatet. Systemer for smittevarsling ble integrert, noe som senere viste seg å være avgjørende under pandemien.
Innen mattrygghet tok Mattilsynet i bruk CIM for håndtering av hendelser og produktinnkallinger. Dette gjorde det enklere å spore varer, varsle aktører og fatte koordinerte beslutninger ved mistanke om helserisiko.
Senere kom KunnskapsCIM, som i dag brukes av universiteter og høyskoler til å håndtere alt fra uønskede hendelser i forskning til krisehåndtering på campus.
Felles for alle variantene er at de bygger på samme plattform, men tilpasses sektorspesifikke behov.
Bruk også utenfor Norge
Mot slutten av 2010‑tallet ble CIM tatt i bruk internasjonalt. Løsningen ble introdusert i Storbritannia, og flere private og offentlige virksomheter valgte CIM som sitt beredskapssystem. Da CIM ble en del av F24‑gruppen i 2019, åpnet det for ytterligere utvikling og tilgang til et større europeisk fagmiljø.
Pandemien – et tydelig bevis på betydningen av felles systemer
COVID‑19‑pandemien satte beredskapen i Norge på prøve over lang tid. I denne perioden ble CIM brukt i et omfang ingen tidligere hendelser hadde utløst. Systemet håndterte blant annet reiseregistrering for nordmenn i utlandet, oppfølging av innreisende, lokal kriseledelse i kommunene og samordning av smittevern mellom virksomheter og sektorer.
Pandemien viste tydelig hvor viktig det er med et verktøy som kan brukes av mange ulike aktører, og som gir mulighet for både detaljert oversikt og helhetlig situasjonsbilde.
En del av kritisk infrastruktur
I dag brukes CIM av virksomheter med ansvar for viktige samfunnsfunksjoner, som telekom, transport, energi og finans. Felles for disse er behovet for å håndtere hendelser raskt og presist, uavhengig av om det dreier seg om tekniske avvik, cyberangrep eller større ulykker.
At data lagres i Norge og på sikre datasentre, er en sentral del av CIMs rolle som beredskapsverktøy. Stabilitet og tilgjengelighet er avgjørende i situasjoner der minutter teller.
Utvikling fremover
CIM har gjennom 20 år blitt utviklet i tett samarbeid med kundene. Mer brukervennlige flater, skreddersydde arbeidsområder og bedre samhandlingsmuligheter gjør at systemet i dag brukes like mye til håndtering av mindre avvik som til større kriser.
De siste årene har også kunstig intelligens blitt en naturlig del av videreutviklingen. Arbeidet omfatter blant annet automatisert loggføring basert på tale og bedre støtte for tidlig varsling og overvåking. Målet er ikke å endre hvordan beredskap drives, men å gjøre det enklere å jobbe strukturert under press.
20 år – og fortsatt i utvikling
Når CIM markerer 20 år, er det med et tydelig formål: å gi virksomheter et pålitelig, sikkert og samordnet verktøy for beredskap. Erfaringene fra tsunamien i 2004 satte retningen. Siden den gang har CIM blitt en del av fundamentet i norsk beredskapsarbeid, og verktøyet videreutvikles i takt med et trusselbilde som stadig endrer seg.
Behovet for trygge, robuste og delte løsninger vil ikke bli mindre i årene som kommer. CIM skal fortsatt være et verktøy virksomheter kan stole på – både i hverdagens hendelser og når samfunnet settes på prøve.
