Av Audun Martinsen, Head of Crisis Management Telenor ASA
Det er krevende å jobbe med beredskap og krisehåndtering, selv om fagfeltet i disse dager har mye medvind. For vi som arbeider med dette må erkjenne at selv om beredskapsfaget er alt i din arbeidshverdag, så er det en liten del av virksomhetens øvrige ansatte og beslutningstakers hverdag. Det er her betydningen av tillit og relasjoner kommer inn. For den begrensede tiden man har til å presentere sitt fag og sine anbefalinger må virkelig telle.
Den store utfordringen for mange beredskapsansatte, er virksomhetens prioritering og manglende erkjennelse av at beredskap er viktig. Du kan derfor fort ende opp med å bli den personen som sitter alene på et kontor nederst i gangen, med en haug av analyser og en kronisk bekymring for alt som kan gå galt.
Skal du unngå dette, er det viktig å ute, treffe folk og fremsnakke beredskapsfaget på en enkel og forståelig måte. Man er godt tjent med å forenkle ting og gjøre det forståelig for alle. Kompleksitet dreper effektivitet, men det dreper også entusiasme. En måte å gjøre ting mindre komplisert – og skape entusiasme – er gjennom å fokusere mer på å trene på delmomentene i en håndtering, i stedet for å komme med de store komplekse øvelsene som organisasjonen ikke en gang er klar for. Her har vi som arbeider med krisehåndtering og beredskap mye å lære.
Reduser stress
En vanlig misoppfattelse rundt beredskapstrening og -øvelser, er at vi må stresse opp folkene våre når vi øver. Vi må tilføre kunstig stress, så de får kjenne på kaosfasen og intensiteten. Men dette er kanskje den største feilen vi gjør. Vi må i stedet senke terskelen. Det skal være gøy å øve og man må gå ut med en mestringsfølelse når man er ferdig. Selvfølgelig også med mange gode læringspunkter, for de vil alltid være der. Men når du har en gruppe mennesker som går ut av en øvelse, som ikke har lært noe og føler seg stresset, mislykket og umotivert, så har man feilet. For følelsen av å ha mislykkes, er ikke et godt utgangspunkt når den reelle hendelsen kommer.
Vi må i stedet se på beredskapstrening på samme måte som trening for idrett. Vi må trene delmomentene og bygge det rolig frem mot kamp. Selv om vi vokser og blir bedre for hver gang vi spiller kamp, så må vi tilbake til treningsfeltet og trene delmomentene mellom slagene.
Hvem skal øve?
Hvem skal vi øve? Svaret er ALLE! Vi tenker veldig lett på taktisk og operasjonelt nivå når vi skal øve, men strategisk nivå og til og med styret må trenes på beredskapssituasjoner, krisehåndtering og kontinuitet. Hvordan skal ledelsen i en virksomhet agere under en krise, eller hvordan skal styret håndtere en eksistensiell krise i et selskap, hvor ledergruppen er kompromittert? Samhandling mellom de ulike nivåene er heller ikke noe som kommer av seg selv – også det må øves. Så svaret er igjen: Alle skal trenes.
Skap entusiasme
Så hvordan holder vi søkelyset på beredskap mellom kampene og skaper medvind for fagområdet? Jo, det er her diplomaten og politikeren kommer inn i bildet. Vi må ut, snakke med folk, skape entusiasme, bygge tillit og bidra med god situasjonsforståelse for alle som har en rolle eller oppgave i beredskapsarbeidet. Du må være delaktig i foraene der sikkerhet og beredskap kan være et tema og du må ha en god dialog med beslutningstaker i hverdagen. Man må fremsnakke beredskapens viktige funksjon som aktiv konsekvensredusering når noe skjer.
Men la oss unngå krafttak med beredskapsarbeidet etter at noe har skjedd! Vi må la den kroniske bekymringen vi har med oss ligge og unngå å prosjektere dette på de vi skal samarbeide med. Dette er lite konstruktivt og skaper ofte mer avstand enn det skaper godt samarbeid.
Så hvordan lykkes vi med det daglige beredskapsarbeidet? Snakk om det, vær tydelig og gjør det like aktuelt som HMS. Sørg for at beredskapsarbeidet er kjent for alle i organisasjonen, ha gode treninger og skap entusiasme. Når vi trener og øver skal vi ha det gøy også, samtidig som vi lærer og utvikler oss.
Og hva er den optimale følelsen etter en beredskapsøvelse? Når folk smiler og har lave skuldre når vi er ferdige! Det er et godt tegn på mestringsfølelse og at vi har lykkes.
Audun Martinsen
Audun Martinsen er Head of Crisis Management i Telenor ASA. Han var tidligere fagansvarlig for beredskap og sikring i Vy og jobbet før det som seksjonsleder og vakthavende stabssjef i Øvre Romerike Brann og redning. Han har også jobbet 13 år i politiet og har en bachelor i krisehåndtering.
